Som en del av leserne her inne har fått med seg, så er jeg altså tidligere danser. Som beskrevet i min historie, så var det en rekke tilfeldigheter som gjorde at jeg plutselig begynte med dans da jeg var fjorten år. Fram til da hadde jeg bra fart i joggeskoa, men det gikk tregere og tregere jo mer tid jeg spanderte i lakksko, fremfor joggesko.

«Skal vi danse» – for fjerde gang
Min bakgrunn som danser er grunnen til at jeg nesten hvert år blir spurt om å være med som proffdanser på TV, og danse med en eller annen kjendis. Stort sett svarer jeg nei, da det ikke alltid passer like godt å plutselig bruke en hel høst på å danse. Samtidig er det en god del ting ved programmet som er ganske irriterende. Men… da de ringte for andre gang nå i år, mens jeg satt på en hytte på Finnmarksvidda og fikset fiskeutstyret mitt, endte jeg opp med å si «ja». 

En av danserne var blitt nødt til å kaste inn håndkledet, med bare to og en halv uke igjen til første sending på TV. Det satt litt langt inne å hive seg rundt og bli med på dette, men jeg gjorde det litt fordi jeg ville redde produksjonen ut av en knipe, samtidig som det er litt gøy at jeg i en alder av førtito år, fortsatt blir spurt om disse tingene. 

Fort inn – like fort ut
Sist lørdag endte årets deltagelse nesten like brått som den startet i midten av august. «Skal vi danse» er ikke en spesielt rettferdig konkurranse egentlig. Man er prisgitt at den man danser med har en stor fan-skare, og man er avhengige av at «dommerpanelet» har sansen for dere som par. Sistnevnte er alltid vanskelig, da nevnte panel lett lar seg imponere mer av utseende og generell fremtoning, enn av dansetrinn og innsats. 

Men… det var forsåvidt greit at dansen stoppa for vår del forrige lørdag. Det gikk skeis på sendinga, og mange av de andre parene er bedre på de fleste punkter. Dårligst var vi riktignok ikke, men minst populære… jepp! 

Fra første sending. Dansa med Bahareh Letnes. Kjæresten til Per Sandberg. Foto: Thomas Andersen / TV 2

 

Jeg prøvde å være James Bond i siste sending. Gikk bare sånn passe.

Tilbake til løping – Mye positivt på gang
Å ryke ut av programmet er ikke bare kjipt altså. Plutselig får man tid til masse annet igjen. Blant annet å løpe! Jeg bestemte meg for å legge joggeskoa midlertidig på hylla under programmet, for å minimere faren for at føttene gikk åt skogen. 

Nå skal de definitivt ned fra hylla igjen, og jeg har allerede fått meg et par turer. Mye positivt er på gang. Føttene er absolutt på bedringens vei, og mye fancy utstyr for løping venter på å tas i bruk. Dette blir det mer om i fremtidige blogginnlegg. For å røpe noe av hva det er snakk om, så nevner jeg blant annet footpod, ny pulsklokke og ny tredemølle! Oh lord! 

Fantastisk tid for løping. Her fra Maridalen. 

PS! Følg meg gjerne på Strava.

Takk til Gullsport, som har fått meg i gang på rulleski (reklame).