Ålreit. Jeg biter i det sure eplet. Jeg hadde virkelig ikke tenkt å nevne Korona i denne bloggen i det hele tatt, for nå er det «Korona» i absolutt alle andre kanaler. Hele tiden! Men, det preger jo også hverdagen på alle måter – og nå i det siste har det jo begynt å bli upopulært å løpe ute. Da blir det naturlig å skrive noen ord her.

En fot i begge leire
Som relativt interessert i å løpe, så burde jeg kanskje være hundre prosent på løpernes side i saken. Men, jeg forstår jo frykten folk har. Og det er jo ingen tvil om at mengden dråper som forlater munn og nese, øker i takt med hvor intensivt man puster. Derfor må jeg innrømme at jeg forstår hvorfor enkelte vil forby folk å løpe ute, så lenge vi har den situasjonen vi har.

Årsaken til at jeg forstår det, er fordi det alltid er noen som «ødelegger» for andre. Uansett hva det gjelder. Enkelte klarer ikke å oppføre seg på butikken. Andre igjen skiter langt i forbudet mot å være flere enn 5 i en gruppe – og noen løpere kunne ikke brydd seg mindre om å holde avstand i løypa.


Glad for denne mølla jeg har hjemme. Blir det et faktisk forbud noen gang, så har jeg en fin løsning her.

Jeg løper rundt folk. Langt rundt.
Jeg har løpt en god del ute siden dette kaoset startet. Jeg løper alltid med en bøff rundt halsen, som jeg drar opp hver gang jeg passerer noen, eller løper forbi noen. Ikke nødvendigvis fordi jeg er livredd for å bli smittet sjøl, men mye for å vise personen jeg møter – at jeg tar ansvar og forstår at jeg slynger dråper utover i flere meters omkrets, hvis jeg ikke dekker til. Jeg løper også i ganske stor bue rundt andre. Og når jeg løper med samboeren, så løper vi på bak hverandre når vi passerer noen.

Forstår skepsisen, men et forbud er idiotisk
Joda… det høres ut som om jeg spiller på motstanderens lag nå – men jeg forsøker bare å være fornuftig. Koronaen må tas på alvor, og da må alle innrette seg. Jeg har klare bilder fra da jeg var liten, og satt i baksetet i bilen. Jeg husker det var så ekkelt å se muttern og fattern snakke med hverandre, når sola stod inn av frontruta – for da så jeg hvor sykt mye dråper som spratt ut av munnen deres. Dråper spres lett, og eventuelt virus spres like lett.


Bilde fra utsikt over Maridalsvannet. Tatt for en uke siden. Håper folk fortsatt kan få seg fine løpeturer ute. Selv i disse tider.

Relaterte eksterne lenker:
Forskere vil ha lengre sikkerhetsavstand for løpere og syklister
Paris forbyr jogging på dagtid
Nordmenn raser mot joggere

Men å forby løping? Det er vel litt voldsomt, eller? Hva synes du? Regner med at en del tenker at jeg er på jordet med det jeg har skrevet i dette innlegget, men sånn får det bare være. Håper uansett at du har det bra, og at du får mange fine løpeturer, til tross for at korona-situasjonen gjør sporten vår både vanskelig og upopulær.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her