Garmin Forerunner 935, er en av de største skuffelsene jeg har fått noen gang – når det kommer til tekniske duppedingser. Det her er jo farlig å si selvfølgelig, fordi jeg veit at veldig mange digger Garmins klokker, men altså… For meg har det bare vært en gedigen nedtur. 

Hvordan har Forerunner 935 svikta meg?
Først og fremst – dette innlegget skal egentlig ikke handle om min anmeldelse av Garmin Forerunner 935. Det kan jeg lage et nytt innlegg om. Her skal jeg bare kort nevne hva som er skuff, og hvorfor jeg ville bytte til Polar. Samt selvfølgelig… hvorfor jeg nå velger å ikke bytte allikevel. Ah… snakk om vingle-Petter a!  

Men ja… hvordan har den svikta meg? Vel, det første jeg tenkte da jeg åpna esken for halvannet år siden var: «Hva?! Går det ikke an å ta av pulsbrikka?» Det er for meg helt ubegripelig hvorfor man har valgt en sånn løsning (selv om det sikkert er mange årsaker om jeg ikke har peiling på). Men, jeg tenkte da at dette må jo gjøre at beltet ryker kjappere? Og fikk jeg rett? Ja! Ett og et halvt år etter, har jeg ødelagt tre belter. 

Klokka svikter også på alle punkter når det gjelder det som har å gjøre med estimering av formen min, anbefalt restitusjonstid, treningsstatus. Kort sagt, der klokka ble fremstilt som en digital personlig trener – der skjærer det seg helt. Som tidligere nevnt, skal jeg ikke skrive så mye om nøyaktig hva som er feil i dette innlegget, men bare konstantere at – disse tingene har den bomma stygt på. Med andre ord er det ikke en klokke som var verdt fem tusen kroner da jeg kjøpte den.

«Kun» tre dagers restitusjon. Nice! Følte meg ikke sliten i det hele tatt.

Polar vs Garmin
Før jeg skrotet mitt tredje Garmin HR-Run-belte nå nettopp, så nektet jeg å forstå at nok et belte hadde gått dukken. Jeg gravde i skuffer og skap, for å finne tilbake til mitt fire år gamle H7-Polarbelte, og M400 fra Polar. Deretter tok jeg både Garmin og Polar med på seks test-turer, for å sammenligne puls. Polar vant 6-0. Snittpulsen etter øktene, ble gjerne 10-15 slag feil med Garmin.

Gode gamle Polar M400.


Skulle kjøpe Polar Vantage V

Ja, det var jo planen da. Etter halvannet år med Garmin, så ville jeg tilbake til Polar igjen. Til et belte hvor man kan ta av pulsbrikka, og en klokketype som aldri har svikta meg. Minner om at det fire år gamle pulsbeltet, fortsatt fungerer som ei kule. Ja, også frista det litt med watt-måling på håndleddet, som Vantage V skryter av å ha.

Men så begynte jeg å tenke litt på det: Den digitale personlige treneren er sikkert like dårlig på den nye klokka. Jeg tror ikke teknologien er helt der enda. Jeg kjenner helt sikkert kroppen min best sjøl også. Pluss at selve GPSen på Forerunner 935 er jo genial. Og watt-måling hadde jeg akkurat bestilt på nett, i form av en footpod (egne innlegg kommer). Jeg kom også på det at disse pulsbeltene fra Garmin, de må da ha en form for garanti (?)

Garmin Forerunner 935 på sitt verste: Har gjennomført 4 løpeturer de siste 7 dagene, hvorav én av de var med litt trøkk. Klokka svarer med at jeg belaster for drøyt. Men tallet 341 står ikke i stil med det i det hele tatt! 

Så da beholder jeg Garmin – Litt til
Jada… så da beholder jeg klokka mi litt til. Beltene har garanti, så det nye jeg kjøpte for ei uke siden, blir returnert hvis det ryker igjen. Og den digitale treneren, beregnet restitusjonstid, treningsstatus osv., får jeg bare se bort i fra. 

Digge forhold for løping i Nordmarka for tiden. Fint vær og nydelige høstfarger!

Er det noen flere enn meg som har problemer med disse Garmin-beltene, eller fungerer det optimalt for resten av verden? Og hva med Polar Vantage? Er den bra? Og… hva slags erfaring har du med å bruke klokka di som en personlig trener? Skriv gjerne i kommentarfeltet.