Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg som gikk litt på hva slags tilbakemeldinger jeg hadde fått fra fagfolk, angående Hoka-sko og plantar fascitt. Der konkluderte jeg vel med at det finnes mange ulike svar, for en skade som sikkert har varierende grad av alvorlighet hos løpere. Avslutningsvis skrev jeg også at jeg hadde tatt valget, og skulle kjøpe meg Hoka Bondi 6. 

Mine første Hoka-sko: Bondi 6
Til tross for at jeg i fjor sommer ble fortalt at Hoka-sko var noe av det verste jeg kunne kombinere med skaden plantar fascitt, så gikk jeg til innkjøp av et par for noen uker siden. Tanken var rett og slett: Kan det egentlig bli verre? Jeg har prøvd å bli bedre i over to år. Avstått fra løping i perioder på 5-6 måneder. Brukt tusenvis av kroner på spesialsåler. Brukt minst like mange tusen kroner på trykkbølgebehandling, arrvev-skraping og legetimer. Så… hva har jeg å tape på å prøve et par sko?

Bondi-modellen sies å være den mest dempede skoen Hoka har, så de var et naturlig valg. Spesielt ettersom jeg er blitt fortalt at langrennsløper Øystein Pettersen, ble kvitt sin plantar fascitt-skade, ved å konvertere til disse skoene. Det som var den endelige tungen på vektskåla, var rett og slett hvor fantastisk gode de var da jeg prøvde dem i butikken. Det var som å gå på en sky. Eller en turnmatte, som det kanskje er litt lettere å sammenligne med. Men, hvordan var de å løpe med tro?


Hokaene mine parkert ved Ørfiske i Nordmarka, en dag fristelsen for å bade ble for stor.

Den perfekte løpesko – i hvert fall for meg (!)
Av jobbmessige årsaker, tok det noen dager før jeg fikk spent skoene på føttene, og tatt de med på testtur. Men da jeg først gjorde det, så var det altså en drøm! Først en kort forhistorie: Vanligvis, så har smertene i foten vært ganske ubetydelige under selve løpeaktiviteten. Det er først når jeg har blitt kald igjen, og gått rundt omkring i det hverdagslige – at jeg har kjent smerten mest. Jeg må også legge til at jeg ikke har kjørt noe intervall på over ett år. De gangene jeg har prøvd med fart såvidt over joggefart, har føttene streiket.

Men nå da…. med Hoka Bondi 6 på beina? Vel… jeg kan bare si: Helt fantastisk! For det første, det er jo så mykt og behagelig, at jeg aldri har kjent maken. Og etter de første turene, så kjente jeg ingenting i beina selv etter løpingen. Først tok jeg de med på en rolig 10-kilometer i Maridalen. På grusvei. Dagen etter ble det en ny rolig tur i Nordmarka. Deretter ble jeg ivrig, og kjørte en 6 x 1000 meters-intervall på Bislett Stadion. Første intervall på ett år. (fart 3:56-56-50-54-51-53). Dagen etter ble det en langtur på 18 kilometer i Nordmarka, med innlagte gåpartier. Fortsatt uproblematisk. Neste løpetur gikk rundt Sognsvann, med blant annet 7 kilometer i jevnt og delvis godt tempo (ca. 4:25 pr. km). Da hadde jeg testet Bondi 6 på mye variert, med foreløpig fantastisk resultat. Men så…. så smalt det.

Hoka Bondi 6 og happy løper etter intervall på Bislett

Hoka er en fantastisk sko – men… den kan ikke trylle!
Dagen etter Sognsvannturen, la jeg ut på en ny rolig tur i Maridalen. Kjente ganske raskt at her var det noe som var tilbake til gamle dager, og etter 6 kilometer måtte jeg slenge inn håndkledet. 

Greia er at Hoka-skoene er helt rå, men skaden i foten forsvinner jo selvfølgelig ikke – selv om sålene er supre! Så… de halvharde øktene hadde blitt for harde, og den uka med testing – har satt meg ut av spill en god stund til. Har nå konstant vondt igjen, og ikke bare i hælen, men også framme ved tåballen. Forsøkte meg på en rolig tur igjen for et par dager siden, men det er ikke noe poeng. Jeg har nå bestemt meg for å sette løpeaktivitet på pause, fram til midten av september sånn cirka. Så får jeg se hvordan det går da.

Samboer. Også iført Hoka Bondi 6. 

Kan skoene anbefales?
På det sterkeste! Man må bare ikke bli så ivrig som jeg ble, og tro at alt ordner seg bare fordi det sitter en ny skomodell på føttene. Men jeg er definitivt blitt en stor Hoka-fan, og det har min samboer også. Da jeg skulle kjøpe mine, prøvde hun også Bondi 6 i butikken for moro skyld. Det endte med impulskjøp, og hun har fått en helt ny opplevelse av løping. Hun har forsåvidt også slitt litt med belastningsskader. Ikke nå lenger!

Jeg er såpass overbevist over disse skoene, at jeg bestilte et nytt par allerede etter de første to turene. Så… nå har jeg et flunkende og ubrukt par stående klart, til den dagen de første er utbrukt. Eventuelt har jeg et topp dempet skopar til hverdags. Vurderer du Hoka? Kjøp dem! Jeg blir svært overrasket hvis du blir skuffet. Og… har du erfaringer eller lignende, så del de gjerne i kommentarfeltet nedenfor. Fortell gjerne også hvordan det går, dersom du kjøper Hoka etter å ha lest dette. Er du enig med meg for eksempel?

PS! Følg meg gjerne på Strava.

Takk til Gullsport, som har fått meg i gang på rulleski (reklame).