De er schvæære – Hoka Bondi 6. Men de er egentlig like store som de er gode! Forresten, så vil jeg gjerne starte dette innlegget med en såkalt disclaimer: Plantar Fascitt kommer i ekstremt mange varianter. Det som funker som en kule for meg, kan kanskje gjøre ting verre for deg – og omvendt. Jeg forteller bare hva jeg har prøvd, og hva mine erfaringer er.

Jeg har tidligere skrevet innleggene Hoka og plantar fascitt, samt Hoka og plantar fascitt – mine første erfaringer. Kanskje det kan være verdt å lese også?

Kort om min PF-historikk
For de som ikke har vært her før, eller som ikke gidder å lese de to innleggene jeg har linket til rett ovenfor, så kan jeg kjapt nevne min historikk her.

Jeg løp på meg denne skaden i august 2016. Det smalt til på en 17-kilometers tur i Nordmarka. Egentlig bare i venstre fot, men høyre fulgte straks etter. Siden den gangen har jeg prøvd det meste. Avstå helt fra løping i to perioder á 6-8 måneder, spesialsåler fra Ortopedisenteret (gjorde mye mer skade enn godt), spesialsåler fra Canada (4.000,-) via Nemus, trykkbølgebehandling, akupunktur, Grete Waitz-såler, tre anbefalte skomodeller med høy og stiv hælkappe, skraping av arr-vev. You name it.

Enkelte ting har fungert litt i en periode, for deretter å gå tilbake igjen. Verst av alt var de sålene jeg fikk fra Ortopedisenteret. De førte med seg en haug av andre vondter i begge føtter. De var altfor grovt oppbygget. Ett år bortkastet!

Mine føtters nye yndlinger.

OK… over til essensen i innlegget: Hvordan har disse skoene fungert for meg, nå som jeg har brukt de en stund? Som beskrevet i tidligere innlegg, så ble jeg for ivrig for raskt da jeg fikk dem. Løp med litt trøkk allerede 2. og 4. gang, og fikk trøbbel. Men da foran i foten. Så ble jeg plutselig kastet inn som proffdanser i «Skal vi danse» på TV, og da bestemte jeg meg for å ikke risikere noe mer trøbbel med føtter, og innvilget løpepause så lenge jeg var med der. Noe som varte til lørdag 14. september. Dagen etter begynte jeg å løpe igjen.

Lakksko på parkett funka, men ikke løping i myke joggesko?!
Her kommer det snåle, og det som utgjør grunnlaget for hva min filosofi er nå: I fire-fem uker gikk, danset og hoppet jeg rundt på knallhardt parkettgulv 3-4 timer hver eneste dag – iført lakksko med syltynn såle. Uten noe problem for føttene. Men… etter kun noen få kilometer av løpeturen den 15. september, så fikk ganske så vondt i fotbuen. Hvordan er det mulig?

Vel.. jeg begynte å tenke litt på disse innleggsålene jeg har fått laget fra NEMUS for et år siden. De bygger opp ganske grovt under fotbuen. Instruksjonen var at jeg skulle bruke de i alle sko, hele tiden. Helst også gå med dem innendørs. Men så tenker jeg – når jeg løper, så kræsjer fotbuen min – som jo allerede er plaget og irritert – ned på denne harde kulen i sålen med ganske stort trykk, for hvert steg jeg tar. Samtidig sørger sålen for at foten aldri trenger å jobbe sjøl. Det høres feil ut!

Min nye filosofi
Så… etter tre år med prøving og feiling av alt og alle, så landet jeg på følgende: Jeg har fått verdens mykeste joggesko. Nå tar jeg ute alt jeg har av såler, går seriøst inn for å trene opp legger og ankler – og bare løper avgårde. Med spesial-sålene liggende i skapet hjemme, både når jeg går og løper. Resultatet = Beste føttene jeg har hatt på tre år!

Jeg tror nå rett og slett at det handler om å ta styrketrening ekstremt seriøst, og ikke utsette føttene for  masse unaturlige greier. Men, da må de være sterkere, slik at de kan holde seg «oppe» sjøl. Jeg tror alle som sliter med Plantar Fascitt, får beskjed om å gjøre styrkeøvelser for føtter, ankler og legger – men hvor flinke er man til å faktisk utføre dem tro? Jeg vet hva jeg har vært selv i hvert fall.

Magiske tåhev (?)
Nå gjør jeg 20 tåhev, så mange ganger jeg kan gjennom dagen. Hver gang jeg pusser tennene, når jeg dusjer, mens jeg lager mat, mens jeg ser på TV. Optimalt bør man stå på en kant (trappetrinn eller noe), hvor hælen kommer lavere ned enn tærne, i utgangsposisjonen. Men jeg tar mange serier bare flatt på gulvet også. Samtidig passer jeg på å tøye ut føttene om morningen og når jeg legger meg i senga om kvelden.


Fornøyd på Ullevålseter sist søndag. 13 kilometer fra Hammeren via Sognsvann, og rolig gange ned til bilen igjen. Beste bollene Ullevålseter har servert noen gang!

Status per i dag
Jeg er veldig glad for å kunne skrive at jeg nå er rimelig sikker på at jeg har valgt riktig strategi. Føttene blir bedre og bedre for hver løpetur. Den første uka uten såler, opplevde jeg den gode gamle plagen med smerter i hælen de første skrittene om morningen, men sakte men sikkert har det gått over. De siste dagene har jeg løpt fire turer på fire dager. 13 km på søndag, 11 km på mandag, 16 km på tirsdag og 8 km i går. Null smerter i føttene da jeg stod opp for et par timer siden. Jeg er overbevist om at jeg nå har funnet min greie – og det er altså kun myke joggesko og styrking/tøying av riktig muskulatur.

Jeg har fortsatt ikke lagt løpeturene til asfalt. Der er jeg ganske forsiktig, og løper foreløpig kun på grus – og gjerne helt i kanten av veien, der det ofte er mykere. Jeg har også holdt veldig tilbake på tempoet. Nå skal jeg ha en eller to dager løpefri, men tenkte å prøve noen tempodrag i neste uke.

Men én ting til…. som kanskje er litt viktig…
Jeg har gått hundre prosent inn for å legge om løpesteget mitt. Jeg er en naturlig hæl-løper, og hater at jeg ikke bare kan løpe slik kroppen vil. Men, det må jo være en grunn til at alle løpere på et visst nivå, lander foran på foten. Å lande på tåballen, vet jeg at vil medføre belastningsskader der i stedet (det har skjedd mange ganger), så nå jobber jeg med å lande midt på foten. Jeg tror nok at det tar mye av trykket på hælen. Ankler og legger får jo sjukt mye juling av slik løping, så derfor må man jobbe med muskulaturen. Det var veldig vondt i starten, men nå går det mye bedre. Jeg løp jo 16 km på tirsdag, og det gikk veldig fint. Litt stiv, men det tar litt tid.

Etter endt løpetur (16 km) tirsdag kveld. Synes det er fantastisk med høst og kaldere luft. Liker spesielt løping i mørket, når de fleste andre er hjemme foran TVen.


Vel… det var mine erfaringer, og hva jeg jobber med for tiden. Jeg føler meg nå ganske så sikker på at jeg blir bra – og den følelsen har jeg ikke hatt på en laaang stund. Mange (spesielt ansatte på Löplabbet) mener at Hoka er krise for de med plantar fascitt. Vel, det gjelder i hvert fall ikke min versjon av denne skaden. Kjøpte Bondi 6 på anbefaling fra Ola Korbøl i Hoka, som fortalte at Øystein Pettersen var blitt bra på grunn av disse. Takk for anbefaling!