Og skrive en blogg, og stadig sørge for nye oppdateringer, kan være vanskelig. Spesielt når man opplever at kroppen ikke spiller på lag og greier. Alt er så mye enklere når man kan trene som man vil. Da er det mye artigere å dokumentere det på for eksempel en blogg også. Men… nå skal jeg skrive oftere, fordi…

… ganske mange er innom her og leser.
Jeg har en del innlegg som dukker opp høyt i Google, og som sørger for at en god del løpe- og treningsglade er innom i løpet av en dag. Spesielt et innlegg fra den dagen jeg skulle kjøpe meg Hoka-sko, blir mye lest. Og det er forsåvidt et innlegg som ikke er spesielt bra. 

Status i begynnelsen av juli.
Jeg kom hjem fra ni måneders opphold på Gran Canaria, i månedsskiftet april/mai. Syyykt deilig! Samtidig begynte jeg forsiktig å løpe igjen. Smertene i føttene er til og fra, men forsiktig løping i mai og juni har ikke gjort ting noe verre. Det vil si… NÅ har det blitt litt verre, men det kommer jeg tilbake til.

Ellers har det gått dritt med alle delmålene mine så langt i år. Nordmarka Skogsmarathon var det første løpemålet mitt. Hadde tenkt til å løpe i moderat fart gjennom, og ta det som en lang motbakkeintervall. Men… løpeturene i forkant ble altfor få. Deretter skulle jeg gå mitt aller første rulleskirenn i Kanalrennet forrige helg. Der stilte jeg heller ikke. Delvis samme grunn her: For få turer rett i forkant, og litt frykt for 3er-hjul og ski jeg aldri har prøvd. Hytteplanmila var også et løpemål for året. Dette er det jo fortsatt en stund til, men påmeldingen er full og stanset, så der blir det heller ingen start. Da sitter jeg igjen med én mulighet til å nå et av mine mål. Det som faktisk også er hovedmålet for året: Oslo Halvmaraton i midten av september!

Det kan jo by på problemer det også så klart. 21 kilometer i full fart på asfalt, er ikke akkurat det mine plantar fascitt-føtter drømmer om. Men vi får se. Og ja da… skaden sitter der enda (til opplysning for de som har lest blogginnlegg her før).

Plantar Fascitt-drit!
Som nevnt… jeg har fortsatt daglig trøbbel med smerter i føttene. Dette til tross for at jeg ikke løp en eneste meter fra august til april, og at jeg har gått med spesialsåler i skoene hver dag, hele dagen, siden august.

Jeg har begynt å løpe igjen, som nevnt, og det har gått ganske greit. Helt til nå egentlig – fordi jeg er blitt litt for ivrig. Løp en 10 km treningstur på Bislett for noen dager siden, på 42:41. Og kjørte 4 x 1000 meter i cirka 4:00-fart i Nordmarka i forigårs. Disse to turene ble for drøye, og nå er plantar-symptomene tilbake for fullt.

Kjørte intervall i Nordmarka. Første intervall på et år. Sykt digg, men føttene tålte det ikke! 🙁 


Veien videre
Nå blir det noen dager med rulleski. Har montert 3er-hjul på skia, så det blir litt spennende å teste ut. Så har fastlegen sendt meg til ortoped for annen gang, så det er bare å krysse fingrene for at de kan gjøre noe. Skal visst til Ullevål.

Så er jeg nødt til å kjøpe meg nye sko, og denne gangen SKAL jeg teste Hoka. Dette til tross for at en fyr på Löplabbet i fjor, frarådet Hoka i mitt tilfelle. Vel… mer om Hoka i neste innlegg. 

Takk for at du leste. At du gadd. Håper du kommer tilbake. Og… legg gjerne igjen en kommentar, dersom du har spørsmål, forslag eller tanker rundt noe jeg har skrevet. Føl deg også velkommen til å følge meg på Strava.

Takk til Gullsport, som har fått meg i gang på rulleski (reklame).