Jeg føler at jeg stort sett daffer rundt i sone 1 og sone 2 på treningsturene mine. Sannheten er vel at jeg også er en del i høyere sone, men mest fordi jeg da løper i løyper med stigning eller fordi formen bare er «sånn pass». Jeg føler i hvert fall sjelden at jeg drar på litt, og får meg skikkelige utfordringer. Men på mandag – da hadde jeg det gøy!

En spontan (nesten) halvmaraton
Mandag ettermiddag skulle jeg og samboeren til Kongsvinger. Hun skulle undervise på et dansestudio i nesten fire timer, og jeg hadde dermed like lang tid å slå i hjel på et eller annet. Jeg behøvde ikke å tenke så veldig lenge, før jeg fant ut at jeg skulle prøve meg på en langtur. Ikke bare bare for sånne som meg, som har hatt en del skadetrøbbel, og som er skeptisk til om skader kan forverres og sånn. Men allikevel – langtur skulle jeg løpe denne ettermiddagen. Klokka 18:40 skulle Jacob Ingebrigtsen løpe finale på 1.500 meter i Doha, så det eneste jeg måtte sørge for – var å være tilbake i bilen igjen til det. 

Som sagt… helt spontant var det ikke at det ble lengre enn vanlig denne dagen. Det var nok mer farta som ble litt annerledes enn forestilt. Uansett… jeg la i vei klokka 17:00 presis. Kjapp hoderegning helt i starten, gjorde at jeg skjønte at Jakob-finalen ville ryke hvis jeg skulle løpe så langt som 21,1 kilometer. Men gira var jeg faktisk på å løpe langt denne dagen, at jeg tenkte – shit au! Jeg tar finalen i opptak.

Her gikk ferden. Superfint område for løping. Anbefales! 

Superform
Jeg la avgårde mot noe som heter Bæreia i marka sør for Kongsvinger. Og, jeg merka kjapt at dagsformen var ganske bra. Jeg løp relativt rolig og bedagelig, og hadde fin og steady puls i sone 1 og sone 2. Allikevel gikk det ganske greit unna. Jaja… Jeg løp da på i samme tempo nesten helt til vending, og det ble på 10,6 kilometer. 

Klokka viste vel 50:58 da jeg snudde nesa i motsatt retning, og da begynte selvfølgelig hjernen å jobbe. Med samme fart tilbake, ville jeg ende opp på cirka 1:42. Ganske respektabel tid på en trenings-halvmaraton – sånn helt ut av det blå, og med så godt som null fartsgrunnlag og langkjøring i banken. Men… jeg visste at det var ganske mye mer stigning hjemover igjen, så det ville bli atskillig tyngre.

Holdt meg mer eller mindre i sone 2 de første 25 minuttene. Veldig fornøyd med det.

Dyret i meg våkna litt
Ja… det gjorde det. Det dyret som liker å jakte. Spesielt jakte på gode løpstider. Så selv om det begynte å gå ganske mye oppover, så økte jeg intensiteten, og dermed også farten. Formen kjentes fortsatt super, men jeg begynte å ane litt smerter i hælene. Uten å skrive for mye om det, så kom og gikk smertene helt vanvittig mye. Fra å tenke at «nå må jeg stoppe», til «dette går supert» gikk det bare sekunder. Og det svingte fram og tilbake. Men kort sagt – det gikk over, og gikk bra.

Vel… hjernen kjørte i konstant matematikk-modus, og regnet på kilometertider – og jeg skjønte straks at 1:40-grensa kunne ryke. Da det gjenstod 4 kilometer, måtte jeg ha de siste kilometerene på maks 4:36 i snitt. Ikke så voldsomt egentlig, men husk at jeg har null fart i kroppen.

Beina gikk. Klokka gikk. Kilometerene gikk. Siste 1000 meter bød på ganske mye oppover, men jeg holdt skjemaet – og klokka inn halvmaratonen på 1:39:52. Når jeg ser på det sånn i ettertid, så liker jeg å tenke at det var litt Kipchoge over det hele. Uten sammenligning forøvrig, men måten jeg egentlig hadde full kontroll på. Det stod jo om sekunder, men jeg var helt sikker på at det skulle gå, med 5 kilometer igjen.
Som nevnt – fornøyd med disse resultatene i dag. En halvmaraton hvor jeg har bedre grunnlag, og kan ligge rundt terskel hele veien hadde vært interessant. 

Vel… det ble en superbra økt av dette. Startet ut med superform som sagt, og var vel egentlig ikke særlig i sone 3 før en halvtime var gått. Det var jeg veldig fornøyd med. Det betyr jo også at i en flatere løype, med mye bedre grunnlag og høyere fres fra start – så kan halvmaratonen gå bra unna. Kroppen har også vært ganske så bra i etterkant. Kjenner det litt under tåballene, på grunn av at jeg holder på å legge om løpssteget litt – men null syting passer her – dette var gøy!