Det er gode tider treningsmessig! Klokka mi forteller meg at jeg er produktiv stort sett hele tiden, kroppen virker pigg, og kanskje viktigst av alt – føttene tåler mer og mer.

Klokka gir meg status «Produktiv»
OK… akkurat det første poenget her tar jeg med en stor spade salt. Garmin Forerunner 395, har vært alt annet enn det jeg trodde og håpet at den skulle være siden jeg kjøpte den i mars 2018. Jeg trodde faktisk (dum som jeg kanskje var) at jeg kjøpte en digital liten trener. Men det kan den ikke brukes som! 

Nå har jeg en plan om å skrive et eget innlegg om klokka en annen gang, men kort må jeg få nevne de to mest irriterende tingene. 1) Pulsbeltet er crap! På ett år har jeg kjøpt tre pulsbelter, fordi de slutter å fungere normalt. Dette er til tross for at jeg behandler de nøyaktig som beskrevet på pakken. Det som skjer er at pulsen blir registrert lavere og lavere, og til slutt er det helt blankt. 2) Tallene jeg får på slutten av en økt, er helt på jordet. Jeg kan få 2.0 (opprettholding) som tall under anaerobt arbeid, etter en knallhard anaerob økt med 30-45 minutter i sone 4/5. Andre ganger kan jeg få 2.5 i tall etter en kort terskeløkt. 

Men OK… nok om dette. Det var ikke det innlegget skulle handle om.

Kroppen virker pigg
Med noen få unntak nå og da, så synes jeg kroppen virker veldig pigg! I går var jeg egentlig dødssliten. Sovna på sofaen etter middag og etter en lang dag i sola, og satt med skallebank og skiftet til løpetøy. Hadde virkelig ikke lyst til å løpe. Men, da vi gikk ut av bilen ved Sognsvann, og begynte å jogge – så må jeg si at jeg følte meg sprek som en fjellgeit. 

Utrolig digg følelse! Egentlig hadde jeg trodd at denne følelsen skulle komme i starten av mai, da jeg endelig begynte å løpe igjen etter et opphold på nesten ett år (på grunn av plantar fascitt-trøbbel). Men, løpeturene i mai og første del av juni, var langt i fra gode. Jeg tror rett og slett den spesifikke løpsformen og løpsmuskulaturen var for dårlig. Nå er de tingene begynt å komme på plass, og jeg drar endelig nytte av all utholdenhetstrening jeg har gjort på rulleski siden mai 2018 (175 økter). Jeg registrerer også hvilepuls på rundt 42-43 hver kveld nå, og såpass lavt har jeg vel aldri ligget stabilt før.

På sånne dager som i går kveld rundt Sognsvann, har jeg egentlig bare lyst til å kline til og kjøre litt skikkelig fart, men det kan jeg ikke. Jeg må holde igjen på grunn av disse skjøre føttene mine.

Kjøler meg ned i Sognsvannsbekken etter rolig løpetur.

Ferdig med min første motbakke stakeøkt på 3er-hjul. Seight og hardt. Men godt!

Føttene mine tåler mer og mer
Jeg får nesten aldri noe særlig smerter etter rolige joggeturer lenger. Det vil si… jeg kan ha smerter når jeg går, og i det daglige. Men under trening, så er det stort sett bra skuring. Det føttene ikke tåler enda, er hardere løpeøkter. Løp en progressiv 10-kilometer på Bislett for et par uker siden (42:41), samt en 4 x 1000 meter intervall i skauen for en uke siden – og disse to øktene sendte meg ut av leken i en uke. 

Ganske tydelige Plantar Fascitt-smerter dukket opp umiddelbart etterpå. Men… det positive er at nå – en uke etter – så kan jeg jogge 12 kilometer smertefritt igjen. Det hadde jeg aldri kunnet for noen måneder siden. 

Nye sko på gang
Nå skal jeg fortsette å kjøre rolige løpeturer, og fortsette å ta de hardere øktene på rulleski. Så skal jeg endelig forsøke meg på Hoka. Har fått foreslått Hoka Bondi, men bør vel kanskje stikke innom Löplabbet og teste dem. Ser at de er store og tunge, og er ganske spent. Det er dyre sko, men visstnok verdt prisen. Stay tuned!

Takk for at du leste. At du gadd. Håper du kommer tilbake. Og… legg gjerne igjen en kommentar, dersom du har spørsmål, forslag eller tanker rundt noe jeg har skrevet. Føl deg også velkommen til å følge meg på Strava.

Takk til Gullsport, som har fått meg i gang på rulleski (reklame).