Jeg tipper at mange som ser rulleskiløpere langs veien tenker at: «Det må være ganske kjipt å tryne på rulleski.» I hvertfall har jeg alltid tenkt det, når jeg har sett folk suse nedover bakker i over 50 kilometer i timen. Jeg vet litt mer om hvordan det er nå.

…men, jeg vet ingenting om hvordan det kan være i hastigheter opp mot det jeg nettopp skrev. Det jeg imidlertid kan bekrefte, er at å gå på snørra på asfalt, er like hardt og ubehagelig som man kan forestille seg. Eller… det er kanskje ikke helt sant. For akkurat idet det skjer, så er det ikke så krise. Da ble jeg faktisk overrasket over hvor greit møtet med asfalten egentlig gikk. Sikkert litt på grunn av at musklene er varme, og ikke minst at adrenalinet gjerne pumper godt og døyver det verste akkurat når det skjer.

Men etterpå kommer det verste. Det å behandle store skrubbsår som svir som et lite hel**** i dusjen, og som gror sakte.

Trening på rulleski / Trening / Rulleski / Langrenn / Treningsblogg
Rulleskitur nummer 39. Stoppet på Bjerke for litt drikke. Her visste jeg foreløpig ingenting om mitt kommende fall.

To fall på rappen
Det skal nok ikke være nødvendig for en nybegynner å falle på rulleski i det hele tatt. Men jeg tror min progresjon, med tanke på både fart og terreng, har gjort det litt mer sannsynlig. Jeg er jo rett og slett litt lei meg for at jeg aldri satsa på langrenn eller løping da jeg fortsatt var ung, og derfor så kompenserer jeg nok litt nå. Jeg vil liksom trene sånn som proffene. Og det… det betyr trøbbel.

Den 21. mai i år (2018), tok jeg på meg rulleski for første gang, og som et nyfødt føll sjanglet jeg avgårde på mine første rulleskisteg. I skrivende stund har jeg tilbakelagt 39 økter på skiene. På en måte er det mye, på relativt kort tid, på en annen måte er det lite. I hvertfall med tanke på hva slags trening jeg nå gjør på skiene. Jeg går jo langturer på to timer, i mange forskjellige typer terreng, så det har gått raskt fremover.

Men, det ble kun 37 turer uten fall – før jeg gikk ned for telling både på tur nummer 38 og 39. Faren nå, etter to fall på rappen, er at jeg får litt skrekken. Men det skal nok gå greit. Forøvrig har jeg et fall til på samvittigheten, men det kvalifiserer knapt nok til fall.

Rulleskiutstyr / Treningsblogg / Løping / Rulleski / Langrenn / Blogg

Stillestående fall
Det var på en intervalltrening i Maridalen. Da gjorde jeg det som visstnok er det mest vanlige for nybegynnere. Tryna fra stillestående. Jeg hadde akkurat kommet ned en bakke etter et intervalldrag. Jeg drakk litt vann og stod stille, da den ene skien rullet noen centimeter fremover. Og i stedet for å løfte skien tilbake, forsøkte jeg å rulle den tilbake. Men, klassiske rulleski har brems på bakhjulene, som forhindrer nettopp rulling bakover – og da gikk jeg ned. Skikkelig tulletryning egentlig.

… men så kom tur 38 og 39
Først og fremst kan jeg takke meg sjøl for det første fallet. Jeg har slitt hjulene mine veldig skeivt, slik at skiene glipper hvis jeg er veldig på innerski. Så, da jeg skulle gjøre en 90-graders sving til venstre over et gangfelt, skled den venstre skien, og jeg lå på bakken. Det gikk egentlig greit. Hadde vel bare 6-7 km/t, og slapp unna med relativt små skrubbsår på legg, kne og venstre hofte.

På tur 39 (min hittil siste tur) gikk det litt verre. Jeg var på vei bortover Trondheimsveien mot Grorud, for å teste den nye rulleskiløypa i Lillomarka. Jeg kjørte inn i en undegang under Ammerudveien, og med solbriller på – ble det ganske mørkt. Jeg synes allikevel at jeg så at asfalten var flat og fin, uten hindringer. Der tok jeg feil. Midt i den høyre sykkelfila hadde asfalten en kjempekul, som jeg kjørte rett på. Skiene stod bom fast, og jeg ble slengt bortover asfalten. Farten var cirka 12-15 km/t. Tenk deg selv, at du løper i raskt tempo og kaster deg ned på asfalten. Resultatet ble et mindre skrubbsår på venstre kne (igjen), og et ganske stort et på høyre hofte. Åssen vil det være å fall i 50 km/t tro? ??‍♂️

Trening på rulleski / Trening / Rulleski / Langrenn / Treningsblogg
Slike asfaltkuler = Trøbbel. Det var en mye større en som felte meg

Rulleskiløpernes feller
Nå må jeg snakke ut i fra egen kort erfaring. Men det som er de verste fellene, ser for meg ut til å være:

1) Kuler i asfalten
Det var det som felte meg på tur 39, og de har forsøkt å felle meg mange ganger tidligere også. Selve skien ligger kun noen få centimeter over asfalten, så det skal egentlig ikke rare kulen til, før asfalten går opp i skien, og da kan det være gjort.

2) Fortauskanter
Her har jeg etterhvert fått brukbar teknikk, men opp og ned fra fortau og over gangfelt – kan fort være utfordrende for en nybegynner.

3) Høl i asfalten
Ja… det sier seg sjøl. Treffer man et høl, så… ja ?

4) Slitte hjul
Har man slitt hjulene, så mister man jo litt grep. Man må kante skiene mer under bremsing, og plutselig kan det bli for mye. Trikset må vel være å bytte på hvilke ski man har på høyre og venstre fot (?)

5) Slutt på asfalten
Man står i god fart nedover et fortau, og så stopper plutselig asfalten. Det blir grus i stedet. Oops! Derfor bør man (ihvertfall som nybegynner), gå på kjente områder. Men… dette kan uansett skje. Jeg gikk en av mine vanlige turer for litt siden, og oppdaget at de plutselig hadde gravd opp asfalten. Klarte å stoppe i tide. Såvidt.

Rulleski / Klassisk / Gold ski / Gullsport / NQ Sport
Som du ser, så er det lite klaring mellom bakken og skien. Skal ikke rare dumpa eller steinen til, før det stopper opp.

Når ALT dette er sagt, så vil jeg allikevel oppfordre deg som er glad i trening, til å teste rulleskigåing. Så lenge man bruker hjelm (eventuell annen beskyttelse), tar forhåndsregler og er obs på farer – og ikke minst – går på kjente og utrafikkerte steder – så bør det gå glatt. Har du ikke rulleski? Kjøp hos Gullsport!

Her kan du lese noen tips til nybegynnere: https://www.tv2.no/a/3821305/

Følg meg gjerne på Strava: https://www.strava.com/athletes/26963178